Sommer 2017

Yes, I'm alive and well!

Okei, jeg har kobla HELT av bloggen denne sommeren. Ville liksom samle opp alt og heller ha et kjempesvært innlegg, med en begynnende countdown til jeg reiser til Budafest igjen og starter fjerdeåret (altsåwhaaat) (som forøvrig er 19 dager til avreise).

Where to begin? 

Jeg og Sondre bestemte oss for å droppe kjøreturen gjennom Sverige og Danmark, og bestilte heller en ukes tur til Gdansk. Litt varme, billig øl og hotell frista mye mer (for meg) enn ørten timer i bil, telt, dyre innsjekkinger og.. vel, dyrt dyrt dyrt. Jeg spytter med glede penger i en skikkelig seng og utlandet ass.

Så vi var i Polen 13-20 juli! Storkoste oss, hadde det greit varmt og brukte masse pææng. De hadde Sephora der, okei? 

Etter vi kom hjem var det ei uke på hytta i Lyngdal som venta, så noen dager hos Sondres family, og tilbake på hytta igjen. Regn, litt sol, øl, god mat, mange turer (for jeg har investert i aktivitetsarmbånd, wihuu!), null bading pga vær og temperaturer, mer øl, og nå er alle tilbake på jobb osv. mens jeg har startet nytt treningsprogram og bare er med venner (les: ei venninne for resten har dratt avgårde til sine studier her i Norge).

Og dett er dett! Det pøsregner i skrivende stund og jeg har smaaashet en overkropps-økt. Igår dro jeg 100kg i sumomark, for de som er interesserte. #strongbitch

Nei, jeg gleder meg til Budapest. Har signet meg opp som fadder for småripsa! Det blir koselig, husker selv hvor pisseredd jeg var for å begynne. Greit å guide andre i oh store Budafest og samtidig virkelig gjøre ting jeg ikke hadde gjort for et år siden (reminder: jeg går på anti-anxiety meds nå)!

Anyway, bildedryss incoming, det kommer hyppigere innlegg fremover og så er det snart skolestart! (1 mnd igjen, but still!)

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

Bildedryss

Hva gjør man når man har 2 mnd fri?

- drar med hele gjengen og besøker morfar.
- barbequer med bestisene og spiser mer kake enn grillmat.
- tar med både hund og katt til dyrlegen, doper begge ned og renser sår og tar røntgen (og gir den fete regningen til pappa seff)
- går masse masse tur i turløypa, rundt omkring i sentrum og opp på små topper.

Om en uke skal jeg og Sondre ut på årets bilferie: opp til Fredrikstad, videre gjennom Sverige, til Køben og båten hjem igjen. Så den må planlegges snart... Hehhehehe.





















 

Jeg lever!

To ukers stillhet med to eksamener og masse pakking, bursdagsfest og en hel dags reise for å komme hjem - but I am hooome! Sist jeg skrev hadde jeg stått nutrition final, og etter det har jeg stått small clinical diagnostics også. Strøk immuno igjen (yolox3) men tok meg fint ferie. Jeg var i bursdagsfest og hadde herlige mojitos, trente masse og solte meg på terassen. Pakket og styrte og vasket, og vips, etter forsinkelser osv med fly, så landet jeg på Sola onsdags kveld! 

Har gått masse tur med hunden allerede, besøkt morfar, spist skyr og norsk ost og whatnot.... Ikveld kommer Sondre og det blir så fint, etter nesten 3mnd! Denne sommeren blir så bra - slenger med noen pics for nå skal jeg ut og handle litt!

















 

One happy camper

Etter 4 timers ventetid var det min tur til å trekke topics, jeg trakk, skrev og pratet, og spurte skjelvent til slutt om jeg sto... og hun sa bare "you get a 4" - jeg tror alle flira rundt meg fordi jeg brøt ut "A FOUR?!"...!

Haha! Så da har jeg klappet ferdig nutrition for alltid, en dritt-eksamen som mange drar med seg og sliter med lenge. Og jeg er så glad! Nå har jeg bare small clinical diagnostics igjen neste onsdag, og står jeg den så er jeg grusomt fornøyd med hvordan det har gått denne eksamensperioden. Når jeg tenker meg om så er det vel første gang jeg har exam period og bor helt alene? Fokus on fucking point hvertfall!

Etter eksamen hadde jeg og bestis burger and beer-date for å feire hennes bursdag + eksamen, så måtte jeg leke voksen og handle mat og ta oppvasken.. Og sove fikk jeg ikke gjort så lett, så lykkerus som jeg var i.

Idag knallet jeg med en overkroppsøkt, og en tre timers shoppingrunde fordi bestått eksamen og feriepenger er god kombo! Varmen har tatt knekken på appetitten min (eller orken til å lage mat) så nå er det bare cereal, litt netflix og vente til det er leggetid.. så er det på hardcore lesing igjen imorgen (og en bein-økt for å kjøre igang dagen!)



 

Nutrition; never again!



 

Horsies

Large animal clinical diagnostics unnagjort, med endel venting og mye hestekos imellom! Det var et koselig avbrekk fra leselivet, og hestelukta er jo bare så... terapeutisk!

Nå har jeg fire dager på nutrition (haha....ha), strøk igjen på skriftlig immuno (som er en REN gjettekonkurranse anyway, så ikke særlig krise det), og må komme meg på trening og svette ut litt. Time to pop a redbull.











 

31 degrees and counting

Jeg SMELTEEEER. Jeg vet jeg ba om varmt vær. Men fyfaen. 

De siste dagene har jeg surra rundt slæsj lest breeding. Kom meg nå gjennom eksamen idag, med litt "ehehehe" og litt "eeeeeh". Genetiske sykdommer hos hest og geitens reproduction er ikke mine sterkeste sider, det er nå sikkert.

Ja, hva gjør jeg når jeg procrastinerer forresten? Jeg handler, lager brownies og spiser alt selv, klipper mitt eget hår og går noenlunde crazy med snapfiltre. I tillegg til de standard vaske-hele-leiligheten og ta tester online for å finne ut hvilket dyr jeg er i mitt neste liv etc.

Så etter idag har jeg atter en gang stokket om på eksamensplanen, og nå ser den slik ut;
- large animal clinical 6 juni
- immuno skriftlig 7 juni
- nutrition final 12 juni
- small animal clinical 21 juni
... Så har jeg noen dager til retakes før jeg suser hjem den 28. Skal ha totaaalt fri i hele sommer, og reise og styre rundt. Blir deilig. Mest fordi jeg ikke har fått napp på klinikker og får igjen mye på skatten så teknisk sett er jeg ikke avhengig av jobb for å ha penger. Og jeg vil ha fri etter et satans tredjeår. Whaattafuck.













 

Budastormer og slikt

Jeg hadde pharma written på tirsdag, og var såååå sikker på at jeg hadde stått med glans. Fikk resultatet etter et par timer, og strøk?! Whaaat. Dro for å se på prøven, og hadde strøket med EN HALV PROSENT. Altså.
Heldigvis var lablæreren min der, som er supersnill. Etter litt puppy-eyes, bøying i støvet over dumme feil og ei annen som var i akkurat samme båt som meg, lot hun oss få den halve prosenten og stå! Åh, jeg ble så glad. Det er kjipt med retakes når man har vært SÅ nær, og jeg vurderer å sende en takkemail og si at hun er også en av de beste lablærerne jeg har hatt (skryteskryte).

Så kom det en budastorm fra hælvete, aldri sett det regne så hardt og mye i hele min tid her nede! Mange gater og undergrunner ble oversvømt, det haglet og tordna og lynte og pøste ned om hverandre, og jeg mista strømmen et sekund også. Kattene var ikke så særlig imponerte og ville heller ha mat, mens mammaen sto og stirra ut vinduet med store øyne. Hadde klesvask som hang ute for tørk, så den ble vasket på ny av regnet og henger enda ute... Legenden sier at det vil henge i tre dager til...

Imorges var det immunologi-eksamen skriftlig, som jeg tok bare for å ha en ABCD-sjanse. Var ikke mye kunnskap for denne nei, så blir nok en stryk om jeg ikke har hatt flaks og valgt de rette alternativene, haha! Pffffft..... Trente legday etterpå og har nå poppa en redbull (etter en nap på sofaen) og skal skamlese frem til fredagsmorgen. Her går det unna!







 

Heat wave

Dagene går til trening, naps, lesing, svettesomfaenisola, handle mat... Tja. Har bestilt billett hjem for sommeren, 28 juni stikker jeg til hjemlandet og blir der i toooo laaange gode måneder. Håper jeg har fått mye unnagjort frem til da..! Er i den situasjonen at det er ingen ledige datoer i verken pharma eller nutrition 2 i slutten av juni, så enten må jeg ha is i magen og lese på en av dem etter siste eksamen som for nå er den 14. juni, eller så blir det å ta opp et av forrige semesters eksamener jeg bærer med og måtte ta nutri + pharma senere, noe jeg helst vil unngå.. Begge er jævlige, og det hadde vært SÅ digg å få unna nutrition iallfall siden jeg allerede har hatt en nutrition 1 eksamen... Krysser fingrene...







 

Lord give me streeength

Tirsdagen, av siste uka i semesteret. Altså, hæ? Ferdig med tredje klasse?! Okei, jeg har et fuckton med exams å styre med nå, men alikevel! I september begynner jeg fjerdeåret, whaaattafuuuck. 

Etter nutrition exam har jeg hatt litt vel mange fridager.. Måtte virkelig catch up i helga, da det var nutrition calculation test igår! En prerequisite for nutrition 2 exam, og matte er absolutt ikke min sterke side. Så jeg pugget bare steg for steg hvordan man gjorde utregningene, slik at jeg bare kunne hive inn tallene under prøven. Og jeg suste gjennom det! Svaret får vi senere idag, men jeg har bestått med glans om jeg ikke har hatt dobbeltsyn, dyskalkuli og out of body-experience på samme tid. 

Og varmen har kommet! Oh lord, det er 25-30 grader om dagen, og inatt var første natta jeg slet med å sove. På tide å pakke bort dyna..! Svetta som en gris, slang meg rundt og opp og ned. Æff. 

Denne uka tar jeg med glede fri fra skoletimene, og bruker mine pent oppsparte "freecards" (altså attendances) til å drite i omtrent alt av skoletimer. Har bare en immunologi-time å stikke innom imorgen. Så jeg har nå shinet leiligheten; tørket støv, vasket bad og toalett, støvsugd.. You name it. Klar skal man være til eksamensperioden! Senere skal jeg på trening, og så bam. Finne noe å lese. Sette igang. Halvannen mnd med ørten exams som bør bestås. Let's do this!











 

Treat yourself

Mandag var helt surrealistisk..! Jeg våkna rundt fem og fikk ikke sove mer. Diltet bort for å ha nutrition exam litt over syv, i altfor vonde sko. To timer senere kom jeg levende ut, klarte akkurat å stå (de har skyhøye krav for hvert topic, fyfaen!), og gikk saakte hjemover med to store gnagsår. Trøtt som fy satte jeg meg ned med litt mat og rett på parasitologi, for midterm var klokka to.. Etter en times lesing gav jeg opp, var så utrolig sliten. Tenkte å ta retake uansett. Drar rævva mi bort til skolen, går inn, og kommer ut med en bestått midterm. Altså, what? 

Jeg har aldri vært så trøtt i hele mitt liv! Og så glad! En kjempepangstart på exam period! Så igår tok jeg meg friheten til å shoppe litt, noe jeg ikke har gjort siden Warsawa i februar. Well deseeeerved. Lå resten av kvelden på sofaen og så på serie, planla videre eksamener og sovna i senga før 22. #slitenstudent





 

Lever på pizza, redbull og sigaretter

Det er 13.5 timer til nutrition-eksamen, wææ! Alt går i surr av frø og protein og metoder og prosenter. 

Jeg har lagt ned mye arbeid i denne eksamen, fordi jeg vil få den unna og ikke ha flere ting på slep nå. Holder med det av eksamener jeg har..! Så jeg har en okei følelse, men samtidig... Blanker jeg, er jeg dooooomeeed.

Med andre ord så har de siste ukene ikke vært så spennende. Et bursdagsselskap, en dag på stordyrklinikken.. Og dett er detttt. Ellers har jeg bare vært hjemme og lest, jeg har pløya gjennom 13 reasons why, trent både mye og lite. Jeg trenger bare å stå imorgen for å få en skikkelig goodfeelin av alt! Til tross for at det er parasitologi midterm kl 14 imorgen... Haha. Jeg blir nok den første i historien som kommer til å stryke den! Har ikke sett en døyt på parasitter i det hele tatt. Yolo!

Og våren er endelig ankommet, med et smell! Lyn og torden har prega himmelen to ganger, elsker Budastormene!

















 

I'm good, I'm good, I'm great

Altså seriøst. Det er i skrivende stund 2 grader ute. Igår var det 4, med regn og sludd og vind. Og vi hadde varmt sommervær for et par uker siden? Eeeeh.
Heldigvis skal det bli varmt i neste uke. Jeg vil ha the buda heat, nå!

Jeg er i full gang med nutrition-lesing til eksamen 8. mai. Det er ekstremt mye å lære, men for en eller annen merkelig grunn føler jeg at jeg ser lyset i enden av tunellen...? Eeeh what. Vi får nå se hvordan det går! 
Utenom det å fryse som faen, er semesterets fjerde gang på Ullø gjennomført - men det var som sagt jææævliiiig kaldt og dritt. Skolen går sin vandte gang og jeg er innstilt på å være lesehest, asosial, pysjamas-wearing nerd frem til slutten av juni nå. Tredjeåret er ikke noe tull....













 

 

Let's do this

Sondre dro tidlig fredag, og siden har jeg hatt vaskebonanza i criben. Vasket og støvsugd og gjort laundry, meldt meg opp til eksamen i Nutrition 1 (wæææ!!) og hatt en episk overkropp-session. Kjenner stølheten already...  

Jeg tar opp nutrition 1-eksamen den 8. mai - det er første tilgjengelige dato, og jeg kjenner jeg bare skal kjøre på. Går det adundas er det datoer i slutten av mai, og går deet adundas så tar jeg bare kurset på nytt. Jeg orker ikke dra det ut i lengden over flere semestre, og trenger en slags deadline for å make it or break it! Jeg har alltid spilt det safe med tanke på eksamener og det å være sikker på å stå dem, men nå kjenner jeg at fuck it, jeg må sette høyere krav til meg selv og legge litt trykk på ting. Så det blir leserom, bibliotek, null sosialliv og alt det koooselig der, frem til.. tja, slutten av juni? Eksamensperioden starter offisielt 22. mai, og da går det slag i slag med stooore fag. Dette blir nok den tøffeste exam period ever! 



 

Påskeferieee

Mens jeg skriver dette, blåser det kaldt ute... Hvor ble det av den herlige 25+ graders varmen som var for et par uker siden?! Kunne sole meg på balkongen og bli ørlite solbrent, det var tider det.....



Siden sist har vi hatt en ny dag på Ullø, hvor bandasjering var i fokus. Det ble mest hestekos på meg da - det er begrenset hvor mange bein man har tilgjengelig.. 







Tredje klasse smelte sammen en stor klassefest, med åpen bar og lukket klubb, så jeg og bestis brukte vel to timer (med øldrikking innimellom, musikk og gossip) til å gjøre oss klare. Jeg husker ikke noe særlig av kvelden, da drinkene ble mikset mer eller mindre 50/50... Sikkert like så greit å ikke huske noe!





Kjedelige laber og en liten tur til dyrlegen med Mini, som har noe surr i urinveiene. Jeg måtte få et urinsample fra han og måtte ha han på soverommet en natt, og han slo seg litt vrang og tulla ved døra i en halv evighet før han la seg til å sove...



Onsdag 5. april var det årlig International day! En dag hvor border og griller settes opp, land får egne bort til å servere tradisjonell mat og drikke og den prestisjefylte Bos Major-konkurransen går av. En representant fra hvert klasseår går til krig for å vinne en hjelm med store horn på, og i år gikk prisen til 4. klasse - well deserved! 





Og vips så var det påskeferie! Jeg passet puser, og Sondre kom på søndagskvelden. Han drar imorgen tidlig og vi har hatt noen kjempekjekke dager så langt, og idag er det bare relaxation og kos som står på planen. Med den kalde vinden ute er det ikke fristende å bevege meg lengre enn mellom sofaen og kjøleskapet...













Jeg har hele helga på å slappe av og organisere eksamene mine, som bare er en måned unna nå fra startlinja.. Blir mildt sagt stressa. Jeg har store fag å ta igjen samt avsluttende final i både pharma og nutri, som er to fag jeg sikter fokus på. Har allerede begynt så smått å preppe. Wææ!

Vår(sommer)tegn

Nå er det heeerlig altså. Kan snart kaste skinnjakken langt inn i skapet igjen! Sola skinner (de fleste dagene) og snart er det påske. Denne uka har jeg gjort mye gøy også! Jeg har trent fire ganger (og jeg får det til å gå opp med skole så det er perfect), vært på suturkurs med DNV-S, satt intramuskulær injeksjon i kanin (no worries, ingen dyr ble harmed og han fikk masse kos av labpartneren min!), sto para-midtermen på mandag med glans og fikk vite at jeg fikk 96% på forrige ukes pharma-prøve. Mission completed ;-)

Igår var det også mormors bursdag, så morgenen ble litt dempet. Jeg kom meg omsider ut på trening og fikk fine snaps av onkel som viste en flott pyntet grav med fire roser fra hver av oss barnebarn, så det ble en veldig fin dag, avsluttet med sunn pizza og to filmer på rappen med bestis. Appreciate what you got, people.















 

Livet mitt i 3 bilder denne uka

 







 

All the protozoa

Herregud, så tiden flyr! Imorgen starter uke 6 av semesteret, og da er vi halvveis allerede..?! Ukene går så fort, jeg vet ikke hva som skjer engang. Med en økende treningsmengde, mer å lese (midterms incoming!) og å holde styr på alt.. Lord give me strenght, altså.

Denne uka var det Ullø (stordyrsklinikk igjen), og det gikk atter en gang veldig bra! Jeg har opplevd så stor endring etter jeg begynte på medisin for angsten, at det er nesten rart å tenke på at jeg "før" ikke klarte å sitte i en 45 minutters skoletime uten å måtte ha noe å fikle med, eller klype meg selv, for å komme gjennom det. Nå dupper jeg heller av, eller skrivet så blekket spruter. Jeg får små sug i magen innimellom som varer i et minutt eller tre, og jeg har enda til gode å tilvenne meg å spise på skolen.. Men et steg om gangen!

Som sagt, uka gikk til trening, skole, slappe av, lese, trene litt mer, og idag går det bare til forberedelser for de neste ukene. På fredag er det labprøve igjen i pharma, og neste mandag er det parasitologi-midterm! Hvordan jeg skal klare den er meg et mystisk under enda, hvordan i pokker skal jeg kunne se hva disse er uten noen form for hjelpemidler: 













Og mer er det.. Kunne si hvorfor det er den typen og whaat the fuck. Skal nok gå bra, men når man ikke har startet enda så føles jo alt håpløst! 

Har hvertfall hatt en sykt bra uke ellers! Ullø besto av endoscopi av hest og litt mer praktisk øving i stallen, og et stykk supercute føll;







Denne uka har vi fri onsdag og torsdag, og det blir så diiiigg. Ekstra masse tid til å lese i fred og ro!

Patho, clinical og pharma!

Phew, idag har vært intensiv! Den startet med pharma-lab, hvor vi skulle kjøre dyreforsøk igjen. Injeksjon av antibiotika, samt ta blodprøve hvert 5. minutt for å teste absorption-evnen. Igjen, jeg har nevnt at her så lærer vi på levende dyr, enten studentene liker det eller ei... 

Men først kan jeg nevne ukas patho practical på onsdag! Da fikk vi nemlig en fersk kalv, så ferskt at den enda var varm. Den hadde dyspnoe, altså trøbbel for å puste. Disseksjon viste akutt pneumonia, mest sannsynlig forårsaket av en bakterie - hvilken det er skal dyrkes frem. Lungene var fylt med pussbyller og alt mulig gørr. (hjernen min fungerer ikke akkurat nå til fancy medisinske ord)

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Torsdagen er "clinical day", hvor vi enten er på stordyrsklinikken utenfor byen, eller så har vi surgery og clinical-timer. Igår så vi på bla. restraining of cat, og en av de mer morsomme teknikkene er å putte katten i en bag. Rett og slett.

Men tilbake til dagens lab! Jeg fikk injisere antibiotikaen, og vi tok tur på blodprøvetaking. Kyllingen fikk mye kos og klapp av oss! Det var interessant å lære hvordan man tar blod av kyllinger, og det å passe på at åra ikke sprekker og skaper et hematom, en blodansamling. 





Etter pharma var det en kjedelig time med nutrition, før jeg dilta avgårde på butikken og handlet for helga. Hev i meg noe mat, og dro rett på trening og drepte beina litt! Har presset inn 3 økter denne uka og er jævlig fornøyd med det - har gått selv om jeg har vært trøtt og eeegentlig ikke orker. Det hjelper på søvnen, angsten - alt!  (og sommerkroppen 2017 høøhø)



Nei, jeg får komme meg igang - gleder meg til øl, herregud.

Uke 3

Denne uka har jammen gått forbi fort! Den har vært intensiv, og jeg har aldri vært så trøtt som jeg var igår da det endelig var tid for helg. Jeg ble overtrøtt og klarte knapt å sove på sofaen en time.. 

Mandag og tirsdag var bare kjedelige teoretiske fag. Onsdag hadde vi patho practical, og vi fikk et interessant case: en svært gammel pus med anoreksi og vekttap, forstørrede nyrer og en svært kjennbar tumorlignende sak i abdomen. Vi åpnet og fant null fett på pus, svære nyrer og leveren var dekket av en tumor og metastasis (spredning). Konklusjonen var bile duct tumor med spredning til lever og lunge, samt congenital(medfødt) polycystic kidney disease. Histopath ble tatt av alle organer og vi får svar på om nyrene var i sammenheng med tumorene eller om det var en egen cause.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Lever dekket av kreft..


SAMSUNG CAMERA PICTURES
Forstørrede nyrer (her er hele urinary system tatt ut).
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Godt oppspiste og ødelagte nyrer.

På torsdagen var det endelig tid for vår første "praksis" - ute på stordyrsklinikken Ullø! Det har vært en av mine ganske store triggere, men angstnivået har senket seg betraktelig på medisiner. Derfor var det faktisk en svært morsom tur! Vi busset avgårde 07.10(!) fra skolen og turen tok 50 minutter. Første timene ble brukt til å lære røntgenteori av hest, og andre halvdel brukte vi i stallen med tre hester og en ku, for å lære oss å ta vitale parametre som puls, kjenne på lymfeknuter, mucusmembran-sjekk osv. Klokken ett taxiet vi slitne og fornøyde hjem..!















Jeg kjøpte meg wraps til å snacke på hjemme, og fikk bare tid til en liten nap og en dusj, før jeg måtte hive meg igang med farmakologi-lesing. Vi har farma-laber på fredager, og 4 prøver i løpet av semesteret. Så det var no rest for the wicked, og jeg satt til 10 på kvelden (og bestilte meg sushi) og skamleste. Prøven gikk bra, men maken til trøtte tryner i en lab skal man lete lenge etter. Alle var slitne, og den søte duften av hest fra alle sine labfrakker var ganske tydelig. Da klokka slo 12.45 var vi endelig ferdig for dagen, etter en grusomt kjedelig nutrition-lab. Da var det RETT hjem og kræsje på sofaen!

Idag har jeg bare vasket klær, slappet av, trent en helsikkens overkroppsøkt og HIIT, og steker nå speltlomper med ost og skinke i ovnen. Den ultimate helg etter en satans uke. Men det føles bra! Imorgen er det ny treningsøkt med bestis, og bollesøndag som skal nyyyyytes.... God lørdag!
 

Bruk av labdyr

Dag to av å være alene i leiligheten uten Sondre går ..greit? Sliter litt med søvnen, det er fordi jeg er vandt til å bruke Sondre som fotstøtte og varmepute om nettene, haha.

Fredagen var en laang skoledag med tre laber rett etter hverandre. Startet med farmakologi, hvor vi nå skal begynne med å injisere og ta blodprøver. Til dette brukes mus, høner og kaniner. En del av studiet går i å bruke labdyr til å "øve oss" - noe folk kan reagere på. Vi er jo alle dyrevenner, og det å bruke dyr til å stikke og sprøyte inn saltvann både her og der, samt ta blodprøver hitt og titt kan være tungt for flere. På den ene siden vil vi ikke skade dyr eller "støtte" det å bruke labdyr som ikke lever under de beste kårene, men på den andre siden; hvordan skal vi ellers lære? 
Flere universiteter er heldige med å ha utstillingsdukker med organer og blodårer osv osv, mens Budapest kjører oldschool med levende dyr. Jeg er litt delt i denne saken selv, og vil bare at andre som kommer hit (evt. andre universiteter) er klar over at du vil nok treffe på forsøksdyr som dere skal gjøre eksperimenter på.

Uansett. Den lange skoledagen var over og jeg kom hjem til tomt hus, og det var merkelig..! Jeg støvsugde, vasket, hadde en nap, og kjedet meg så mye at jeg satte meg ned med skolenotater og renskrev litt. Lørdagen ble brukt til en knall overkroppsøkt, kjøpte skolepermer og hadde enda en nap.. Og en pizzakveld med bestiiiis <3

Og idag? Vel, det er grått og trist. Så jeg får knalle til med en tung bein-økt, og kanskje gjøre litt skolearbeid. Might as well bli en superstudent nå som jeg virkelig kjeder meg helt alene. Alt annet er jo vasket og lagt på plass og.. ja. Hallo liv, hvor er du?!





 

Neimen! Skole, antidepressive, Warsawa +++

Hei! Altså. Hvor har tiden flydd? Kan oppsummere de to siste ukene i tre deler: skolestart, antidepressive og Warsawa-turen!

Antidepressive
Med bivirkninger som kvalme, munntørrhet, en følelse av å være "dissociated", lav matlyst +++... Heldigvis begynner de å avta nå. Jeg kan forvente full effekt på 4-6 uker (det har gått 3.5 uker nå). Allerede nå kan jeg si at jeg har mer ro enn før. Jeg kjenner angst og slikt i timer og for ikke å snakke om Warsava, men selve nivået er lavere enn før. Jeg har troen på at dette hjelper, og er jeg ikke helt fornøyd etter den fulle effekten skal ha vært, skal jeg tilbake til psykiater og øke dosen. Jeg var på kontroll nå på onsdag og smilte gjennom hele timen for det har vært så endring på livskvaliteten min, bare dette å ikke være anspent hele satans tiden.

Skolestart
Skolestarten gikk bedre enn forventet, og jeg gikk i mesteparten av timene faktisk! Jeg kjente angsten i noen av dem men klarte å bli sittende. Jeg var dårlig et par dager, men det kan ha vært bivirkninger av tablettene... Så dette med AD + skole må jeg se langtid på, ettersom neste uke og videre utover blir nivået økt et par hakk for å si det mildt.

Warsawa
Jeg hadde billetter til å se Alan Walker i Warsawa, som var julegave til Sondre fra meg. Vi dro på mandags morgen, og reisen med fly osv var en god utfordring for meg.. Vel fremme på hotellet i 14-tiden slappet jeg av, og vi stakk til kjøpesenteret tvers over gata. Jeg hadde øyne på en ting: sminkebutikken Sephora! En ting kanskje mange ikke vet, er at jeg elsker makeup. Jeg ser Youtubere, jeg kjøper merkevarer og elsker eyeliner, smokey eye og er ikke redd for å pynte meg for bare en skoletime hehehe. Så etter 40 minutt og 2100kr fattigere, var jeg en lykkelig jente!

Sondre gjorde også litt shopping (faktisk), og etter en salat, en nap på hotellet og middag på Hard Rock Cafe, var vi rimelig skutt og la oss tidlig.
Tirsdagen ble brukt til byvandring; Warsawa er en fantastisk fin by, og jeg misunner virkelig de som studerer der! Rent og fint, fargerike bygg og mye mer moderne enn slitte Budapest. En burger senere var vi gode og mette etter flere timers gåing, og en nap på hotellet gjorde susen.

Så var det tid for konsert! Det var ikke store stedet konserten var på, noe som gjorde opplevelsen helt magisk. Anbefaler alle en Walker-konsert om dere er glad i eletronic dance og litt mer hard beat/trance/eletronika, da musikken utenom de store hitene fra topplistene var sykt rå. Tre timer etterpå og jævlig vondt i ryggen, sovna vi pent i hotellsenga.. Dro avgårde på morgenkvisten på onsdag og det var home sweet home.

And now what?
Og nå sitter jeg her, i en pent ryddig leilighet. Jeg har hatt 6 timer med laber idag.. Men først måtte jeg shippe Sondre avgårde til flyplassen. Nå er jeg veterinærstudent alene, og avstandsforhold er tilbake på agendaen. Det blir svært uvandt å sove alene, lage egen middag +++, etter samboerskap i 3.5 år. Forhåpentligvis går disse 2.5 årene jeg har igjen fort. Snufs!
Så får vi se hvordan jeg klarer meg med både panikkangst og å være alene fremover i et krevende studie. Går nok bra.









SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES



 

De siste dagene

Er jeg klar for et nytt semester? Wææ, jeg vet ikke..!

Timeplanen ser grusom ut, men jeg kjenner jeg gleder meg litt faktisk til skolestart imorgen. Ved hvert nye semester får jeg et lite kick, som om angsten svinner litt hen bare for å være snill. Jeg håper at det varer denne gang nå som jeg er på medisiner for det!
Fagene i dette semesteret er ernæring 2, farmakologi 2, patologi, parasitologi, kirurgi, immunologi og klinisk diagnose. Litt fag fra forrige semester og noen nye. Samt vi begynner med dager på klinikkene! Fem ganger totalt på hver: smådyr (på skolen) og stordyr (50 min med buss). Stordyrsdelen kjenner jeg blir døden, men første gang er ikke før om 3 uker så jeg får litt forberedingstid...
Ellers så får jeg bare henge med så godt jeg kan! Jeg har et mål om å trene 2-3 ganger i uka også, kjenner det må til for de naturlige endorfinene, plus det hjelper på angsten om jeg får svetta litt med glede.

Ellers har det vært noen deilige dager. Jeg har festet med girlsa, jeg har kost meg med Sondre og sovet flere timer på dagtid (hihi). Vi lekte turister igår og besøkte en memorial full av støpte sko ved elva i sentrum, Jødene ble skutt under andre verdenskrig her, og ble befalt å ta av seg skoene før de ble skutt og falt døde i elva. Jeg har en interesse for 2.verdenskrig og syns det var et fint avbrekk fra det vanlige sightseeing-opplegget vi alltid kjører. Vi fartet rundt på både bein og tram før vi dro hjemover, slitne og sultne. 

Litt rotete innlegg, men med støvsuging gjort, klesvask igang, middag på kok, dusj venter... Så er jeg snart klar for en god natts søvn og første dag tilbake på skolebenken imorgen! Wish me luck!



















 

Bring it on, 2017

En måned siden sist ja...! En måned med eksamener, lite oppturer og mange nedturer. 

Kort og godt har jeg alltid preachet om å ta vare på den psykiske helsa. Ikke alle har det bra alltid, og man kan få nedturer. De kan også komme når man minst trenger de, for eksempel i eksamensperioden...

Hva jeg har igjen av eksamener osv er ikke viktig. Det som er viktig, at jeg for første gang på flere år tok mot til meg og fikk profesjonell hjelp. Det har sittet dypt, for det har for en eller annen grunn kjent ut som et personlig nederlag. At angsten har gått så langt at jeg ikke fungerte så veldig bra i hverdagen (no shit sherlock). I samråd med psykiater har jeg nå begynt på antidepressiva for disse angst-symptomene - som ble diagnosert som panikkangst.
Terapi hadde ikke gjort så mye forskjell, da jeg kan mange metoder og er klar over hva som ligger under. Det er de fysiske symptomene jeg sliter med, og forhåpentligvis vil medisiner hjelpe på nok til at jeg kan gjenvinne kontrollen. (jeg er ikke deprimert; AD brukes også for angstlidelser)

PHEW. 

En annen ting som har skjedd den siste tiden er at min kjære Sondre har besluttet å gi seg på studiet. Mange faktorer spiller inn på avgjørelsen, men ingen av dem har med oss som par å gjøre. Det blir et avstandsforhold igjen, men det har gått fint før og vil det igjen. Jeg blir boende i leiligheten vi nå har, og han skal hjem og jobbe og finne ut hva annet han kan gjøre. Denne skolen og denne byen passer ikke for alle, rett og slett.

Så there you go! Livet er nyansert og ikke alle lever i sus og dus. Jeg er tilbake med jevnlige oppdateringer, skolen begynner igjen på mandag (wææ), det er Alan Walker-konsert i Warsava 13-15 februar og Sondre drar den 17 februar... Så denne måneden blir det mye som skjer. Buckle up!

Mitt 2016

Etter en herlig juleferie, 12 timers reisetid til Budapest med flere timers forsinkelse og tykk tåke, to dårlige netter med søvn og en bihulebetennelse som har slumret i 10 dager, er jeg under et teppe med en pus på fanget og mett på nonstop. Årets siste dag tilbringes alene, mest sannsynlig med et godt bad ikveld og tidlig til sengs. Det er eksamen om fire dager og januar blir no joke på eksamensfronten. 

Mitt 2016 har vært en berg- og dalbane. I grove trekk har det vært en utrolig givende jobberfaring, sushi, skitur, dødsfall, intervju i lokalavisa, overraskelsestur til Budapest, biltur i Norge, festing med bestevenninner, overvunnet angsten, tilbakefall med angsten, mye trening, vært fornøyd med meg selv, hatet meg selv. Jeg har lært å verdsette de små øyeblikkene. Jeg har ingenting jeg angrer på dette året, tvert imot. Jeg fikk utnyttet tiden min hjemme før mormor gikk bort, jeg sto fram med angsten, jeg levde livet. Jeg har grått til det ikke har vært flere tårer igjen. Jeg har ledd så hardt at tårene rant. And everything in between.

2016 var året som krevde alt av meg. Det var stygt og det var vakkert. Cheers for 2017.





SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES













SAMSUNG CAMERA PICTURES













 

Juletre og julebrus

Jeg sitter her i kosebuksa og har endelig fått sovet litt ut.

Etter Sondre dro, levde jeg på Ristorante-pizza som var på salg, julemusikk og med nesa i notatene. Da søndag ettermiddag kom, ville jeg kaste bøkene ut av vinduet og se på håndballkamp. Så jeg gjorde sistnevnte (førstnevnte fikk ligge på bordet i fred). Noen få timer søvn og en eksamen senere, kom jeg hjem og lot tårene renne. Dette semesteret har vært ekstremt, og jeg tror jeg møtte veggen.

Så jeg flyttet flybilletten til onsdag (originalt fredag), så en film, spiste enda mer pizza, sutra litt til. Natt til tirsdag sov jeg bare en time (og jeg sliter aldri med å sove) og var både forkjølt og litt pling i bollen. Så den eksamen ble droppet, rett og slett. Og det er helt greit.

Og det å komme hjem og overraske familien og endelig sove i egen seng, kose med hunden, spise en skive med leverpostei og bare... la siste rest av 2016 være stressfritt. Jeg har gått ned nesten 3 kg den siste mnd. Hjelpes.

Det har tatt meg to dager hjemme å få roe ned. Det har vært gaveshopping, familiebesøk, mathandling.. herreguuud. Men nå er julaften her. Orker ikke tenke så mye, så jeg bare runder av her. God jul, alle sammen :-)

- Vi har fått nytt tilskudd i familien; en reddet kattunge fra en kattekoloni oppi gata
- Morfar har operert ryggen for nerve i klem og står mer oppreist enn noensinne, sprek 89-åring!
- Nederst: i dette øyeblikk. 











 

All alone

Da har Sondre forlatt meg (wæææ) til fordel for Norge og julekos. Igjen sitter jeg med to eksamener foran meg neste uke, med nutrition på startplassen på mandag. Jeg har pløyet meg gjennom 50 sider til nå, men resten av kvelden skal det økes kraftig i tempo - å være alene i leiligheten gir meg ekstra fokus, men minuset er at jeg må sove alene :((( Voksen og mørkredd er ikke noe kjekk kombinasjon.. (er sikkert en underliggende grunn til at jeg har samla opp 3 katter, haha)

Og så må jeg lage middag selv... Hvordan skal dette gå! Blir vel ris og kylling day in and day out. Og litt kjeks. Og sjokolade. Og annet lesesnacks.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

 

Last midterm done

12 dager igjen!

Etter midtermen i lab diagnostikk på fredag, kjente jeg hvor uendelig SLITEN jeg er etter dette semesteret. Jeg gikk rett fra lab til veterinæren, kom hjem og snugglet meg på sofaen med teppe. Fikk "bare" et par timers hvil før det var julekveld for DNV-S-medlemmer rett borti gangen, med quiz og pepperkaker og kos. Etter litt fjoll og prat snek jeg meg hjem igjen for å se Norge-Russland spille i håndball-EM før jeg, no joke, stupte i seng. Hele uka har bare vært pugging til den store gullmedalje til sent på kveld...
(hehe, hadde prøve i pharma lab rett før lab D, og jeg tror læreren kommer til å le av tullet jeg skrev. Har heldigvis godt nok % til å stå og vel så det, så det skada ikke å få omtrent null på den, lol)

Igår brukte jeg også 3 timer på disseksjon til pathologi praktisk eksamen som kommer på onsdag - alle andre grupper har stått av å bare gå i practicals, men vi er så "heldige" og får en faktisk eksamen ut av det.. Da måtte det øves på et par ting som jeg ikke har fått gjort, da vi er mange på gruppa og har bare to dyr hver practical... Money well spent, nå står vi hvertfall med glans hele gjengen! Resten av dagen ble tilbragt med bestis, Kvinneguiden, pizza og music. Og så stupte jeg selvsagt i seng igjen på kveldingen.

Nå sitter jeg med beina på bordet, tente stearinlys, frokost inntatt og... vel, nutrition-bøkene er ikke funnet frem enda. It will happen soon. I promise.


Mini julemarked etter å ha lest på cafè et par timer. Gleder meg til gaveshopping etter eksamen!







Avsluttet skoleuka med tissetesting i lab D. Sexy.

Et annerledes blogg-innlegg

Med midterms hengende rett over meg og eksamen rett rundt hjørnet, er nervene i høygir - stress, angst, mer stress, tårer, sene kvelder (who am I kidding, jeg er A-menneske og legger meg 22.30), alt er bare kaos!

Så kommer den 6.

I det siste har jeg begynt å gråte ved tanken på henne. I dag er det 4 måneder siden mormor gikk bort.

Det å miste et så nært familiemedlem er vondt. Hun er den første jeg har mistet. Hun sovnet stille inn uten smerter, alvorlig men kortvarig sykdom. Jeg fikk se og prate med henne på sykehuset et halvt døgn før bortgangen. Det er nesten på timen 4 måneder siden nå.

Hver gang jeg hadde en midterm eller eksamen, tenkte hun så hardt på meg at hun lå våken natten før. Hun sa hun hadde en sjette sans - hva vet jeg, men den traff faktisk et par ganger svært godt. Hun ville alle godt og satte alle foran seg selv.

Det halvåret jeg bodde hjemme nå før tredjeklasse brukte jeg til å besøke hun og morfar så ofte jeg kunne, for jeg visste at hun var gammel og formen var dårlig. Alikevel fartet hun rundt og tørket støv, fant kaker og kaffe til besøkende (til tross for flere strenge nei), strøk sengetøy og lagde middag til morfar hver dag. 

Sorgen over at hun er borte ble bedre en stund etter begravelsen, for all fokus ble flyttet over på morfar (som forøvrig klarer seg fint i hverdagen, han klarer å lage middag han også!). Men nå er det jul - og den første jula uten dem er alltid verst sies det.
Det kjenner jeg godt på. Tanken på å besøke graven hennes får tårene til å renne. 

Bruk mye tid med din mormor, eller farfar, eller andre nære eldre familiemedlem. For en dag er de borte.



 

Exams INCOMIIING

Økende stress, økende angst, mindre og mindre dager til enhver ting som skal bli gjort.. Waah! For å oppsummere hva som er incoming:

  • Pharma midterm (nå på torsdag, 7am!)
  • Bilteorieksamen 6 desember
  • Lab diagnostic midterm 9. des
  • Pathologi practical exam 14 des
  • Nutrition exam 19 des
  • Pathophys exam 20 des

Så reiser jeg hjem morgenen den 23.desember (skulle ha eksamen den 22 men den plassen ble visst snappa bort rett foran nesa mi på Hunger games exam signup vi hadde på lørdagen som var. Flere hundre stressa elever som skal melde seg opp til flere eksamener samtidig.. Da får man ikke alt som man vil!

Har også gått fra å være døll mørkebrun til et redhead-comeback! Eeendeliiiiig, har savna litt sprek hårfarge. 
What else? Minusgradene kryper sakte men sikkert innpå, mandariner er in store, og jeg venter pakke hjemmefra med sjokolade og julebrus! Herregud, gleder meg. Det har visst kommet en julecider også, som smaker julebrus... Den må jeg teste i romjula!

Nå har jeg downa 100 spørsmål til midtermen, drukket te og forspist meg på kjeks (det ble middagen min idag). Jeg er dævsliten og tror at det snart er leggetid for store barn.. Har en (nesten) hel dag imorgen på å lese, så det er opp og hopp før klokka 7 for å stå på!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES
 

Countdown

Leiligheten er ryddet, klær vasket, badekaret skrubbet og nytt sengetøy er tatt på. Jeg har planer om et avslappende bad ikveld, etter en grei uke som endte i et bang med panikkanfall på fredag, conveniently 30 min før skolen. Å komme inn i lab mens tårene renner er ikke det mest sjarmerende jeg har gjort, men jeg holdt ut den skoledagen også, heldigvis..! Fikk ikke ro heller før klokka var nærmere halv åtte den kvelden, da vi hadde noen over for å hjelpe til med radiatorene. Da var den bestilte pizzaen og sjokoladekaken til dessert fucking wonderful å spise når det var ro. 
Derfor måtte jeg trene litt på lørdagsmorgen, og angrer dypt her jeg sitter og skal skrive mens jeg leser. Skuldre, rygg og armer fikk kjørt seg og er nå så vonde at skriving blir et lite helvete...(note to self: trene mer slik at jeg unngår å bli støl fordi jeg trener sånn en gang i skuddåret akkurat nå)

Nå er det også countdown til eksamensperiode. Det er 4 skoleuker to go, hvor to midtermer og kjøreteori-eksamen skal slås knockout på. Cherry on top blir den første eksamen på mandagen etter siste skoleuke, som er nutrition og den pent største vi har dette semesteret og som maange stryker på. Lord help us all.

Det er 34 dager til jul, folkens. Hang in there.



 

Say you won't let go

Denne uka altså. Mye har foregått, både i venners omkrets og det mentale. Jeg har brukt helgen til å senke skuldrene, og idag gjorde jeg alt klart for den kommende uken, før jeg dro med Sondre på tur for kald og frisk luft i et nesten skyfritt Budapest. Ikke at denne uka blir bedre; imorgen er det flere timer som har fraværsrisiko, samt en ekstratime fra 16-19 (med fraværsrisiko...). Tirsdag er hvertfall ikke å foretrekke, den har offisielt blitt min tyngste dag mentalwise. Onsdag er det valgfag på ettermiddagen, og fredag avsluttes med en aldri så liten skriftlig prøve i pharmacology lab. For ikke å nevne at det er bare 5 uker igjen av semesteret! Jeg føler meg helt lost, og må jo begynne eksamenslesing snart. Men hvor? Hva? Hvordan?! 

Jeg tenker stadig at NÅ skal jeg bli mønsterelev! Nå må jeg få ræva på bibliotek, tåle å sitte der, lese mange timer, komme hjem, jobbe mer. Opp og hopp, gå i alt, gønne på...
Er det en ting jeg har lært i løpet av de siste 6 årene, så er det at jeg kan ikke tillate meg selv å tenke i de baner. Jeg vil aldri klare å bli en mønsterelev, pga. angsten. Jeg kan bare gjøre mitt beste og det vil være bra nok. Og det er viktig for dere som også går på studiet, eller tenker på det. Eller bare vil oppnå en drøm. Man kommer dit til slutt, og man trenger ikke være perfekt i alt for å nå målet sitt. Jeg er dritstolt om jeg klarer å være 4 sammenhengende timer på skolen jeg, samme hva fag eller lab jeg har. Det er målet jeg har for meg selv hver dag. Fire timer. Mer enn det er bare bonus.
Jeg har som mål å klare meg i labene. Å være forberedt nok til at jeg har størst sjans for å stå og stryksjansen er minst. Å stå på midterms, om det så er akkurat på poenget eller prosenten. 

For jeg blir jo dyrlege. Jeg blir det jeg vil, endelig.



 

Når frykten tar overhånd

Alle har opplevd setbacks i livet. På en eller flere måter.

Setback med angst er jævlig. Etter lengre tids ulming, sa det nå stopp. Ikke den beste tiden at det skjer på, og det krever ekstreme mengder med mental styrke, noe jeg ikke har mye igjen av per idag. Jeg la meg rett rundt 9 på søndagskvelden, og sov som en stein gjennom hele natta, noe som er sjeldent. Sondre sa jeg sov svært urolig og, noe som er ulikt meg. 

Jeg hadde to skoletimer idag jeg måtte gå i (da de sjekker fravær). Den første var bare 45 minutter lang, og med en times pause til neste. Jeg hadde så lyst til å forlate klasserommet. Hjertet banket, alt var bare surr. Jeg satt bakerst ved utgangen, det er et klasserom jeg foretrekker av alle klasserom vi har, og alikevel ville jeg bare løpe. Jeg ville begynne å sippe pga. angsten, der og da. For den er så utrolig frustrerende. Og god knows I try..!
Den andre timen var ørlite bedre. Bare litt. Jeg leste magasiner på iPaden og hadde "høytlesning" inni hodet mitt, ord for ord i hver artikkel. Jeg husker ikke hva jeg leste om engang, jeg var helt fokusert på ordene hver for seg. Så var den timen omsider over også. 

Imorgen blir svært utfordrende kjenner jeg. Time med fraværssjekk er first up, så to practicals på rappen. Den siste practicalen er bacto, som jeg ble dårlig i sist for to uker siden. Den frykten for at det skal skje igjen er ubeskrivelig. Den er så hyped up, så irrasjonell, så ekstremt teit. Men den frykten er reell, for meg. Jeg kjenner pusten blir overfladisk bare jeg skriver om det akkurat nå. 

Sondre spør om jeg vil være med og kjøpe en donut. Yes please. Frisk luft.

Midterm x 2 results

Et glass brus, teppe og sofa. Det er det aller beste med lørdager. Greit nok at det var langhelg med fri både mandag og tirsdag denne uken, men lab diagnostic midterm forrige fredag og pharma midterm denne torsdagen has taken its toll! Jeg blir bra nervøs før midterms så angst-nivået har vært skyhøyt. Jeg hadde en skoletime igår, og måtte spille på mobilen for å klare å sitte i klasserommet liksom. Heldigvis er det ny uke på mandag, back to normal, det pleier å hjelpe på! 

Jeg sto pharma med glans forresten, og den lab d forrige uke? Den sto jeg! Jeg trodde det ikke selv først. Jeg sto riktignok med akkurat den summen som var stå-sum, så det er definitivt room for improvement til neste - men jeg slipper retake og det gir mer tid til å fokusere på andre ting. Heldigvis! 

Ikveld er det freshers-ball på skolen forresten, og visst faen skal jeg gå! Jeg trodde jo det skulle bli et drukne-mine-sorger-ball, men det blir celebration-ball pga. midtermene istedet! Men først, tid for en deiling nap :-)




 

Første midterm-stryk

Etter 7 uker med skole var det tid for midterm, i lab diagnostics. Jeg begynte heltemodig å lese på mandag, men innså på torsdagen at jeg begynte for seint og ting bare rota for meg. Gawd. Det suger så jævlig å sitte der med en prøve, og så klaaarer man bare ikke å se for seg svarene 100%. Jeg tipper jeg har rundt 50%, og man trenger over 60%. Det er, hands down, den aller første midtermen jeg har strøket og må ta på ny. Nei, jeg vet ikke resultatet enda, men med svar-sjekking etterpå så så jeg at jeg hadde bomma totalt på to spørsmål. ANYWAY. Får ta retake når den tid kommer.

Pga. midtermen har jeg også vært prega av å være dårlig og ha mye angst denne uka.. Stress er supertrigger og på torsdagskvelden kjente jeg på samme hopelessness som man har før en eksamen man kunne ha lest litt bedre til. Men, en fin belønning er at vi har nå fri frem til onsdag! Langheeelg - og jeg skal ikke feire halloween. Say whaaat? Nei, jeg orker ikke finne fest, være bakfull, og jeg har midterm i pharmacology på torsdag. Skal definitivt ikke gå på samme smell på den!

Så, igår kveld etter en uke med vondt i magen, masse angst og utslitt etter å ha sovet lite natt til fredag, begynte jeg å få skjelvinger. Helt merkelig, det var som å ha Parkinsons. Alle musklene bare dirret, og det tok en stund før det sluttet.. Skummelt. Så jeg har sovet så jævlig godt i natt, og spist en god frokost. Criben er shina og jeg skal ut på lesedate med bestis Marie, før det blir lasagnelørdag ikveld! 

Slenger med et par bilder fra patho-lab, det er alltid kjempegøy! Vi fant syke lunger, syke nyrer, masse orm i magen og sagde likesågodt ut hele hjernen. It's a wrap!







 

Uke 42

Er jeg den eneste som er frysepinn? Sondre sitter i t-skjorte, mens jeg koser meg med ullgenser, tights, raggsokker og teppe på sofaen. Det er 23 grader inne, seriøst. 

Jeg har vanligvis et mål om at hver dag skal jeg ut og lufte hodet - fem dager i uka er det skole, men lørdag og søndag blir fort prega av slækkis. Igår var jeg ikke i form, og idag... eneste turen som egentlig skulle skje i parken, ble til donutsjappa fem minutter unna. Hjelpes. 

Skoleuka har vært ganske grei faktisk, mest på grunn av at jeg ikke gikk i alle timer.. *fy ak* Jeg skulle være snill girlfriend på mandag da Sondre (dessverre) kom tomhendt hjem fra praktisk anatomieksamen, trøstet med donut og ros over bra innsats og legge plan videre, og ble da straffet med fravær i to forskjellige fag. Torsdag var jeg bare i patho-lab, pga. dårlig form. Altså, stresset på skolen slår virkelig ut fysisk av og til! Grrrrrrrr. Fortsette å kjempe på.


Ute på tur på gamle metro 3 forrige søndag!


Det ser ut som beinkreft, men er faktisk caused by a bacteria, som jeg, flinke studenten, ikke husker hva heter akkurat nå...




Er stor fan av P3morgen og derfor har P3aksjonen stått på hvert våkne minutt på tven siden onsdag!


Var ekstremt effektiv i pathologi-lab på torsdag, og dissekerte (nesten) alt vi har lært frem til nå. Var dreamteam med to andre, mens resten av gruppa slet med en overvektig hund, hihi.


Kattehjerte! 


Fra dagens luftetur......

Denne uka har jeg lab diagnostics midterm på fredag, og har sakte begynt å lese idag. Dvs funnet fram alt og lest tre sider og vært slækk resten av tiden. Det å være aktiv student igjen er så rart, midterm-følelse er det lenge siden jeg har hatt! Så det har vært vanskelig å finne den passionen som trengs for å sette igang, men mandag og skole igjen og hele den tiraden der vil nok hjelpe på. Imorgen, that will be the day. 
 

Kaldere i lufta

To slitne uker senere, overgir jeg meg til bloggens krefter. 

Femte semester er ikke noe tull - jeg føler det er noe hele veien, at jeg aldri får sjans til å nyte en full kveld med bare god mat og film (eller jeg hadde det igår kveld, det var kos!), og jeg har hvertfall ikke begynt å lese noe som ikke er lab! Med bilteorikurs på toppen av det hele så har disse fem ukene siden skolestart gått i ett. Midterms er to uker unna og wææææ....! 

Vi kan starte med fagseminaret - det var råbra! Riktignok var jeg bare på lørdagen, og hørte på blant annet (mitt store idol, du'uh) Bjarne O. Braastad, som er Norges fremste katteekspert, basically. Hele TO foredrag! I tillegg var også Kristin Paaske Anfinsen der, med et kjempeinteressant foredrag om endokrinologiske problemer, loooord. Nei, bøyer meg i støvet for foredragsholderne.
Festen på kvelden var liiiitt så som så - litt små middagsporsjoner og skoene mine forårsaket en haltende gange etter et par timer. Lenge siden jeg har vært høyere enn 174cm, det er sikkert! Klarte å snike til meg en ekstra øl med bongen min da, great success.



SAMSUNG CAMERA PICTURES



Dagene før fagseminaret var det både laber og teorikurs, så etter den uka... herrejeremini.







Denne uka har jeg derimot klart å presse inn to styrkeøkter og en god tur i parken! Sammen med et greit prestasjonsnivå når det kommer til skoletimer, og jeg naila begge labprøver i pharma og lab diagnostics. PHEW. Fredagskvelden ble tilbrakt på Pata Negra (spansk tapasrestaurant) med de norske jentene i gruppa, og da jeg kom hjem.. å vite at det var null alarm på lørdagsmorgenen? Den følelsen kan ikke beskrives. 

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES







Igår slo vi (altså Sondre) til med første lasagnelørdag på lenge, som ble accompanied av ei venninne og to filmer på rappen. 
Jeg har akkurat kommet hjem etter en aldri så liten utflukt til en angiologist - en lege som er ekspert på sirkulasjon av blod og lymph. Jeg har fått blåmerker over lengre tid på beina, og måtte få det sjekket ut. Diagnosen er "spider veins" (URH), og hvis jeg forsto det rett, så er det veins som strekkes over sin kapasitet og dermed sprekker. Så får jeg fine fine blåmerker i varierende størrelse og farge. Ikke noe farlig, men det vil øke med årene (damn, I feel old). Så da er den saken også ute av verden!

Sondre har forresten anatomi praktisk imorgen, kryss fingrene for han! Så skal jeg styre litt rundt idag og..tja, bare slappe av egentlig? Well deserved!

Når bølgen kommer

Denne uka har ikke vært lett. Uke 3 av skolen har vært preget av endel angst, jeg tenkte nok at jeg ikke kunne sveve på den deilige rosa skyen særlig lenge før det kom et dupp. Jeg føler jeg har tatt det med fatning, gått ut av skoletimene for å samle meg i to minutter. Men fredag var verst, med labprøve i både pharma og lab diagnostics. Jeg ble dårlig ute av det blå, og kavra meg gjennom den siste laben med pauser med frisk luft.

Det føles helt jævlig når det står i som verst! Man får lyst til å bare springe, hjem til den trygge senga. Alt knyter seg, svetten kommer og jeg er frista til å bokstavelig talt gi meg selv et slap in the face. Et klaps på kinnet på en diskrè måte holder. Kroppen ville ikke høre på metodene denne gang, og jeg var dausliten resten av fredagskvelden, med vondt i magen. Lørdagen gikk i det samme - når jeg blir dårlig så suger det all energi. Kroppen prøver å fikse på noe og jeg vet enda ikke hva, det har gått noen tusen kroner i undersøkelser gjennom årene men alt er normalt. Hadde det bare vært en fysisk diagnose å sette, hadde det vært lettere å godta... Det er ikke lett å godta at hodet mitt, meg selv, kan forårsake fysiske symptomer.

Uansett. Sent på lørdagskvelden fikk jeg, etter mye overtalelse, kavra på meg noe sminke og klær (i kombinasjon med smertestillende), og kommet meg ut på pubquiz. Til tross for to små "bølger" (et par minutt med plutselig knute i magen, angst og hele pakka - det kommer ut av det blå og forsvinner med en god distrahering), så var det kjekt, og jeg våknet kvikk idag. Kjenner ikke noe til magen nå, så satser på at det er tilbake til normalen igjen. Eller at hodet har gitt litt slækk, hva vet vel jeg...

Uka som kommer blir veldig busy; krevsomme labber, to kvelder med teorikurs, men helga blir høydepunktet; årets fagseminar skal skje! Og jeg skal på det for første gang, say whaaat. Fagseminaret er en samling av veterinærstudenter fra flere land (norske), og det kommer flere forelesere som prater om det å studere i utlandet, tiden etter studiene, spesielle sykdommer eller aspekter av veterinær-hverdagslivet og mere til. På lørdagskvelden er det middag og festligheter (som alle sier er det beste med hele greia). Jeg gleder meg! Krysser alle bein i kroppen for at hodet spiller på mitt lag denne uka, og at jeg overlever dette også, som så mange ganger før.

 

Week 3

Helga skulle bli den store lesehelga/catch up with everything/bursdagshelg, men sliik ble det ikke. Fredagskveld var siste kveld med mamma og farmor på besøk, så vi dro ut for øl, litt mat og mer øl. Det å stå opp kl. 6 man-fredag tar på, så da klokka slo tolv og uteserveringa stengte på Vian, sa vi takk og farvel og god natt til alle parter.

Lørdag ble heller den store printedagen. Jeg printet ut topiclister og gårsrapport på tilsammen 500 sider, og copyshopen tjente en pen slump penger på meg den dagen... Sofaen var ekstremt fristende den dagen istedet for å feire bursdagen min, så det ble taco, en cider og to venninner på besøk til fordel for crowded uteplasser.

Nå er det uke 3 og ting blir ganske så serious. Første attendance ble sjekket idag, jeg har fullført 1 av 3 labprøver for uka, og sitter in the writing moment med patologi og venter på middag. Jeg hadde min første dårlige angstdag på skolen, men med et par minutts pause i to av timene så overlevde jeg denne dagen også. Jeg blir dautrøtt av slike episoder og snorka en halvtime på sofaen etter skolen, og ser veeldig frem til senga om noen timer.. 



 

Scribbles from a vet-student

En uke har gått forbi, mesteparten av den med en særdeles tørr hals... Jeg lå flat ut hele helgen med febertokter og what-not, sniffet nesespray og brukte opp 11 kilo med tissues. Neida. Joda. Heldigvis er ikke jeg den eneste syke; medstudenter faller som fluer for det kjente Budapest-syndromet.
Søndagskveld ble det litt action, da Kitkat igjen viste symptomer for hypoglykemi/lavt blodsukker (andre gang på ca et år). Vi fikk ikke god respons med sukkervann hjemme og måtte bort på skoleklinikken (1 minutt å gå til skolen herfra). Her ble han satt på glukosedrypp, da han hadde et nivå på 1.6mmol (normal er 5.5-6.5, og hos diabetikere er det litt høyere under insulinkontroll). Han overlevde igjen, og kosta oss tusen kroner. Oh well.

Tirsdag inkluderte første bakteriologi-lab, og var fylt med fancy petridishes med fine farger, og litt latter og knising. På tirsdagskveld kom det overraskelse fra Norge; mamma og farmor hadde fløyet ned, delvis for bursdagen min og delvis for vin og kos ;-) På onsdag fylte jeg et kvart århundre og det ble feiret med en patologi-lab hvor jeg måtte sette meg ned, etterfulgt av shopping og restaurantbesøk på kveldinga. Influensaen i år er seig og flere går med hoste og snufsing en god stund, og energinivået er ikke helt på topp enda.

Igår hadde vi vår første patologi-lab, som involverer disseksjon for å finne sykdomsårsak til at dyret døde. Vi fikk en stakkars utmagra katt, som hadde svulst på nyrene samt noen bad-looking lunger.. Rest in peace.

Øyeblikk helg, folkens! Jeg har to laber imorgen, så er det tid for å være lesehest. Eller feire bursdag. Hmmm.













 

Great timing

Eneste gang jeg har merket snev av angst siden skolestart, var i en nutrition-time, hvor vi var to grupper inne på et slags grupperom. Det var skamvarmt og jeg misliker mindre rom og masse mennesker kombinert. Heldigvis klarte jeg å holde hjernen okkupert med å notere og prøve å forstå hva læreren sa (noen er bedre i engelsk enn andre), og svett og fæl overlevde jeg den timen også. 

Jeg lå så bra an til å gå til alle timene denne uka!.... så våkna jeg opp med halsbetennelse idag, som har kommet over natten. Feberen har inntatt kroppen og jeg måtte bare gi opp i første time idag. Jeg har sovet 2 timer, prøvd å lese litt, slappet av mer, og nå sitter jeg og leser på lab diagnostics, som vi ska ha practical i imorgen. En kopp med sitron og lime-te hjelper litt på, samt et par smertestillende og en snill kjæreste som holder ut med febersyke, pms-påvirka og småstressa Ann-kristin.

Neste uke blir det helt ekstremt hektisk, da jeg må kaste meg på et teorikurs for lappen (på grunn av at jeg flyttet hjem, så har gyldigheten conveeeniently gått ut og jeg må ta det på ny, heldigvis gratis), og med electives som begynner fra neste uke så blir det skole fra 8-16/18 hver dag, pluss teorikurs hver torsdag kl 18. Da er det litt greit å vite at jeg faktisk klarer å gå i timer og takle en viss arbeidsmengde, hvertfall så langt. Jeg har oversikt over hva som skjer i hver time i alle fag for hele semesteret, og får nok å henge fingrene i!

Jeg syns litt synd på meg selv altså.



 

3rd year, here I come! (m/bilder)

Etter en dag med avslappende soling på termalbad på torsdagen, gikk helga ganske fort. Småplukk ble gjort, et par øl drukket, en tur i parken for å kikke på ølfestival/ungarsk grå cattle-festival/maraton-oppsett. Masse boder, god mat og fine ting med andre ord!

Og så kom mandagen. Skolestart! Jeg grudde meg, men ikke i samme mengde som jeg har gjort tidligere år faktisk. Angsten var litt mer overkommelig nå (!), og jeg var på skolen fra 08.00 til 15.45, med en times pause for å gå hjem og spise mellom to fag. Målet er å gå i alt som er denne uka, for en hel uke hvor jeg har gått i alle timene har jeg aldri klart. Jeg har en god start for å nå dette målet hvertfall!

Fagene jeg har i år er bakteriologi, pathofysiologi, patologi, farmakologi, ernæring, lab-diagnostikk og avl (gud så rart å skrive det på norsk og ikke engelsk....). Med 3 laber i uka hvor det er prøve hver uke, så er det lesing fra første stund!



SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES









Bildedryss fra parken og første skoledag :-) Idag har jeg bare pathofysiologi og avl-practical på planen, som er basically fire timer forelesning. Ferdig tidlig idag med andre ord, men har en haug med ting å printe og begynne å lese på allerede... Peace!

Halleluja

Jeg skal aldri flytte igjen, ever.

Vi flyttet det meste selv, med å pakke i kofferter og trille frem og tilbake, et kvarter hver vei. I 30 varmegrader var det mildt sagt døden. Sondre tok på seg mesteparten av trillingen (to store kofferter + ryggsekk), mens jeg tok på meg gule hansker og vasket ned leiligheten. Grunnen til at vi flyttet var at leiligheten ble solgt i sommer og skal ikke brukes mer til utleie på en lang stund. Jævlig kjipt, siden vi hadde 74kvm og flott kjøkken...

Men! Nå bor vi mye nærmere skolen (det tar ca et minutt å gå), nærmere butikken, og i et svært nytt bygg. Vi har gått ned 18kvm i størrelse (og det merkes!), men til gjengjeld er det bra security, alt fungerer som det skal, gulvene er lyse, vi har egen stor balkong... Det veier opp for det. Utleier er norsk og vi kjenner h*n godt, så dette blir smooth sailing.













Flyttekaos! Vi ga over nøkler på søndag og var endelig ferdig til ettermiddagen. På mandag sto IKEA for tur, med handleliste klar for vi har overhodet ikke plass til tusen stearinlys og en palle med servietter... Det var også Sondres bursdag, så kvelden (og natta) ble brukt til festligheter! Tirsdag var første dagen vi bare slappa av og bestilte mat levert på døra..









Igår var jeg ute på ærender, og endelig... Avslapning frem til skolestart på mandag (fyfaenihelvetejeggruermeg). Om et par timer skal jeg og girlsa mine på termalbad og sole oss i heeele dag! Dette blir en bra dag!

Budapest-bound!

Et lite livstegn fra meg! Vi ankom sent igår kveld, etter at bagasjen min forsvant og det tok over en time med å melde ifra før vi var i taxi på vei inn til byen. Det er varmt, vi har en milliard ting vi har samlet opp gjennom de 3 årene i denne leiligheten, og det er så mye som skal ordnes. Heldigvis er bagasjen min på vei til leiligheten nå, så jeg får skifta fra kjole til noe mer comfy å flytte i..! 

En full oppdatering kommer om noen dager, med bilder av flyttekaoset og den nye leiligheten, wiii! 

 

That feeling is the best thing

Herreguuud, countdown til Budapest er nesten tortur. Jeg gleder meg så! Til tross for at en flytting venter i gode 30(++) varmegrader, så blir det termalbad, øl og vennekos når det er unnagjort. En tur på IKEA også, for jeg vet vi trenger nye håndklær... og andre ting. 

Denne uka, uten noe arbeid, har gått litt treigt. Har gått tur med bestis, gått masse tur selv (takk gud for podcaster! Lørdagsrådet og Treningspodden er gull), trent jevnt og trutt (fullkroppsprogram begynner å være okey), shopping med mamma og besøke morfar. Nå er det siste innspurt før avreise; Sondre kommer imorgen kveld, jeg har ryddet huset og trent idag, skal en tur til morfar imorgen, på søndag blir det nok familiemiddag (lillebror har perm fra militæret og drar på mandag han også), og så wiiiiiiii- off we go!


Shoppe med mamma = venting.




Kort men svett tur til Solatoppen.


Mamma har fått seg to bikuber i hagen. Tja....



 

Frihet

Forhåpentligvis kan jeg nå si at jeg er ferdig med å jobbe med ikke-veterinærrelatert arbeid. Jeg kom hjem fra arbeid for en time siden og det var min siste dag på eldrehjemmet. Neste sommer satser jeg hardt på å få arbeid på en klinikk, og så jobbe de resterende somrene før jeg er ferdig utdannet med dyr. Det er rart å tenke på!

Sola skinner og uka har gått relativt fort. Billetter til Budapest er endelig bestillt til den 29. august, jeg gleder meg så! Sola skinner ute idag, livet er bare braaa.
Imorgen markerer forresten 2 uker siden mormor gikk bort, og jeg har lyst til å ta en tur til graven hennes. Får se hva det blir til. Morfar fylte 89 år igår og han fikk to roser av meg; en til han og en dedikert til mormor :-)

Var på trening igår forresten, og måååtte ta bilde av beina da jeg kom hjem. Jeg kan se anelse til quads og er selvsagt helt konge fornøyd med det..! Idag venter enten en times gåtur eller trappeintervaller, da sommerkroppen for meg er å trene meg opp på våren og så spise hva faen jeg vil i løpet av sommeren. Da blir man litt pløsete og får et par nye kilo på kroppen... Som nå skal bort. 
PS! Høye sokker er et must når man tar markløft, for å ikke skrape opp leggene. Så jeg ser litt noldus ut.

Nå skal jeg ut i sola og kose meg på denne herlige fredagen!





 

"... fellestrekk er følelse av frykt eller sterkt ubehag."

Altså. For en respons jeg får på artikkelen! Kollegaer, venner, familie, venner av mamma og pappa. Alle sier det er så sterkt, så bra, modig, og ikke minst at det er bra på vegne av andre som sliter - sistnevnte var hovedgrunnen til at jeg sa ja til det. Å nå ut til noen som sitter i dette øyeblikk og føler at hele livet er svart, at dragsuget i magen aldri vil gå bort, at det ikke er lys i enden av tunellen.

Den veien er jævlig lang og hard, det å komme seg ut av grepet til angsten. Depresjonen kom jeg over, men angsten har jo vedvart. Som det står i artikkelen, målet mitt dette halvåret som var, var å få den ned på et levelig nivå. Det har jeg forsåvidt klart; jeg har vært på kino, restauranter, biltur til fremmede steder, delvis spontane familiebesøk - noe så banalt som familiebesøk kan trigge det. Jepp. Nevner pappa "kom, så stikker vi til farmor en tur" så kan jeg bli lett i pusten, ør, kaldsvette og kjenne det knytte seg i magen.

Den onde sirkelen angsten min er, har med første setningen i artikkelen å gjøre. Jeg trodde jeg hadde spist noe jeg ikke tålte først. Brain-gut connection heter det på engelsk, og den er jævlig sterk. Anspenner man kroppen, sendes signaler til tarmsystemet som får det til å gå helt i ball. Jeg er livredd for å bli dårlig ute i public rett og slett, for da jeg var deprimert skjedde det ofte om jeg skulle noe eller var ute på noe.
Og da ser du vel den onde sirkelen; jeg skal feks i en klassetime. Jeg er redd for å bli dårlig i magen. Kroppen anspenner seg. Jeg får vondt i magen pga. anspennelsen. Angsten slår løs, det går enda verre. Tada, der er fengselet mitt. 

Det er en daglig kamp å kjempe mot disse tankene, disse "hva hvis.. tenk om...". Og det blir ikke alltid så mye bedre med såkalt jevnlig eksponering (disclaimer; men du skal gjøre det fordeom! Keep fighting!). Jeg har jobbet på gamlehjem i seks måneder. Jeg er så kjent med rutinene, kollegaene, beboerne. Og alikevel kan jeg våkne noen morgener og kjenne at idag kan potensielt bli en kamp. Hvorfor? Aner ikke. Alle har sine dårlige dager. Angsten har sine dårlige dager. Eller rettere sagt, magen har sine dårlige dager og trigger hele resten av kjedereaksjonen på 1-2-3.

Så ja, jeg har enda angst. Jeg tenker på den som en liten svart sky som er ved siden av meg. Målet mitt for hver situasjon jeg føler frykt for, er å komme ut av den på samme eller bedre nivå som jeg gikk inn i den. Med samme kontroll eller mer kontroll over den jævlig ubehagelige følelsen. I 98% av tilfellene klarer jeg det. At jeg har seiret enda en gang. Men i bakhodet ligger det og gnurer; at det er alltid en ny kamp rundt hjørnet. Men den skal jeg faen ta den også, head on. Med kaldsvette, overfladisk pust, sug i magen, tårene som presser, lysten til å bare brøyte seg ut og bort fra situasjonen. Som ingen kan se, bare jeg kan føle det.

Angst er en reell lidelse. Den hemmer masse. Men man kan bli bedre. Bare slåss som faen. Og snakk om det.



 

Let's make the best of it

Sondre har dratt hjem, og denne uken nærmer seg slutten. En hverdag uten mormor må jeg bli vandt med. Jeg har to uker igjen i Norge, de skal brukes til så masse kvalitetstid med morfar at det halve skulle være nok..!
Det er også tid for meg å være med venner igjen, etter en ferieuke på kjøretur + denne uka som var. Å være sosial har ikke stått på toppen av lista, ei har trening og sunt kosthold. Så det å komme back on track med alt dette blir essensen frem til den 29. august - da drar jeg og Sondre ned til kjære Budapest igjen. Billettene ble bestilt idag!

Så det jeg har gjort idag, er å gå en tur for å lufte hodet, samt planlegge den kommende uken. Jeg skal innføre et helkropps-program på trening istedet for 2-splitt 4 dager i uken. Jeg skal få det ned til 3 dager i uken, da jeg satser på at jeg kan opprettholde 3 dager i uka med en hektisk skolehverdag (om ikke prøve hvertfall..!).

Sola skinner hvertfall, og de har meldt fint vær uti uka. På tide, og trengs når vi skal ta fatt på en ny uke med et lite tomrom...





 

Artikkel, begravelse og hverdagen (sakte men sikkert)

Igår var en svært sterk dag. Kirken var anlagt nydelig, med hvit kiste, svære blomsterbuketter og en flott tale fra presten. Til tross for regnvær så ble det også fint da kista gikk ned, med roser oppå. Det var samling hos oss etterpå, hvor morfar fikk masse støtte, vi lo og mimret, familie fra fjernt og nært var innom. Jeg sov som en stein inatt. Det var mye tårer men en flott, endelig avslutning på en uke som har vært blurry, tiltaksløs, og mye tanker som har surret rundt rent praktiske ting. Nå er det tid for å faktisk sørge og ta tak i hverdagen uten mormor.

Angående artikkelen så har jeg fått så utrolig masse skryt! Den gikk på rundgang hos alle igår, og det er litt rart og litt godt å få det ut på en slik måte. Nå vet hele familien om det, så om onkel Espen enda ikke forstår hvorfor jeg ikke blir med i mikrofly, så får det bare være ;-)

Her kommer artikkelen, og mye kreditt til Linn Iren N. Oppedal, som intervjuet meg og tok bildene! Jeg tenker på å komme med et slags tilleggs-innlegg til artikkelen, mer utfyllende om selve angsten, hva som skjer, og i hvilke situasjoner den dukker opp i - småplukk som ikke ble med i avisen :-)

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Hun trodde først hun spiste noe hun ikke tålte. Den vonde følelsen i magen kom stadig tilbake. Etter et stressende sisteår på St. Olav videregående skole opplevde Ann Kristin Revheim at tilværelsen ble snudd opp ned. Mens alle venninnene hadde fremtidsvisjonen klar, stod hun selv uten en plan da siste eksamen var unnagjort om våren. Hun hadde en drøm om å bli veterinær, men manglet de rette fagene og det skyhøye karaktersnittet studiet krever.

? Jeg har alltid vært en person som liker rutiner. Plutselig stod jeg der. Jeg visste ikke hva jeg skulle ta meg til, sier hun i dag, seks år senere.

 Da høsten kom bestemte hun seg for å ta kjemifag ved Kongsgård på kveldstid to ganger i uken. Det var da klumpen i magen begynte å vokse. 

? Hver gang jeg skulle ta bussen til skolen fikk jeg fysiske smerter. Jeg trodde kanskje det var noe galt med galleblæren og dro til legen, forteller Ann Kristin. 

Etter flere tester fikk hun beskjed om at det ikke var noe galt med henne. Men den vonde magefølelsen dukket opp stadig oftere. 

? Til slutt klarte jeg ikke å gå på kjemikurset. Jeg følte meg helt mislykket, sier hun. 

På den tiden bodde hun hos sin daværende kjæreste, og den vanligvis glade og sosiale jenta foretrakk plutselig å holde seg hjemme. Bare tanken på å gå på kafé med venner gav henne vondt i magen.

? Jeg ville ikke besøke foreldrene mine engang. De forstod ikke hvorfor jeg aldri kom hjem til dem lenger, forteller Ann Kristin. 

Søkte hjelp

Det gikk snart opp for henne at hun var deprimert og hadde utviklet angst. En dag klarte hun ikke mer. Hun fortalte foreldrene at hun hadde sluttet på kjemikurset og hvordan hun hadde det. Det var en stor lettelse å si det høyt.

? Jeg grudde meg sånn. Ingen ønsker jo å gjøre foreldrene sine triste, sier hun. 

Ved å si det til foreldrene fikk hun også hjelp. Faren ringte kommunen som igjen ordnet time for henne hos en rådgiver. Samtidig begynte Ann Kristin å skrive om angsten og følelsene, noe hun også følte hjalp henne. Av rådgiveren fikk hun «lekser», noe hun i begynnelsen opplevde som forferdelig. 

? Jeg hadde ingenting jeg måtte gjøre i løpet av dagene, og pleide å sove frempå. Hun sa jeg skulle sette alarmen på klokken ni og stå opp, uansett om jeg følte for 

det eller ikke. Jeg husker jeg gråt den første morningen. Det var helt grusomt, sier Ann Kristin. 

Hun blir litt stille. 

? Det er rart å tenke på det nå, legger hun til. 

Søkte jobber

I tillegg til å sette på vekkerklokka hver kveld, begynte Ann Kristin å søke jobber. Hun fikk flere av dem, men klarte ikke å møte opp første jobbdag. 

? Jeg hadde for mye angst. Det ble til at jeg ringte dem og ba dem om å gi jobben til noen andre. 

Men så kom det første vendepunktet. Etter å ha pint seg gjennom nok et jobbintervju fikk hun tilbud om en butikkjobb. Denne gangen klarte hun å møte opp, og ting ble etter hvert litt lettere. Depresjonen forsvant, men angsten dukket opp med mellomrom.

? Det verste var hvis jeg skulle i ukjente situasjoner, sier hun.

Da våren kom bestemte hun seg for at hun skulle følge veterinærdrømmen. Hun fant et studie i Budapest med litt lavere karakterkrav enn det i Oslo. Da svarbrevet kom, og hun fikk vite at hun hadde komt inn, slo angsten til for fullt. 

? Jeg satt hos legen og hylgråt. Han sa «Hvis du skulle dra i morgen, hadde du dratt?». Jeg svarte nei. Da fikk jeg antidepressive som skulle ta bort den verste angsten, forteller Ann Kristin.

Vanlig

Mellom én av tre og én av to vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet livet, ifølge Folkehelseinstituttet. Rundt 30 prosent av oss får en angstlidelse, og 25 prosent av oss får en stemningslidelse som depresjon. Mange får, i likhet med Ann Kristin, begge deler. Hos barn og ungdom er angst- og depresjonsplager de vanligste psykiske plagene, og dobbelt så mange jenter som enn gutter blir rammet. 15 prosent av elevene på Sola videregående skole, som deltok i årets Ungdata-undersøkelse, svarte at de hadde vært «ganske mye plaget» eller «veldig plaget» av depressivt stemningsleie i løpet av den siste uken.  11 prosent av ungdomsskoleelevene i Sola svarte det samme. På landsbasis økte andelen unge kvinner med psykiske plager fra 13- til 23 prosent i perioden 1998 til 2012. Vi vet lite om enkeltårsakene til hvorfor noen får psykiske lidelser, men både genetiske og miljømessige faktorer kan øke risikoen, i følge Folkehelseinstituttet. 

? Jeg har tenkt mye på hvorfor jeg har fått angst. Jeg hadde en fin oppvekst med gode foreldre, og har alltid klart meg på skolen og hatt venner. At jeg ikke har hatt noe å «skylde på» har nesten gjort det verre, sier Ann Kristin. 

Fluktruter

Hun dro til Budapest. Der begynte hun først på et forberedende år til veterinærstudiet. Hun kjente ingen fra før i den nye byen, men fikk fort gode venner. Hun bestemte seg tidlig for å være åpen om angstproblemene sine.

? Det har gjort alt mye lettere. Da forstår folk hvorfor jeg avlyser i siste liten, eller hvorfor jeg plutselig må dra, sier Ann Kristin. 

Etter ett år sluttet hun på medisiner, men det var fortsatt tøft å møte opp til undervisning. Hun var ofte kvalm da hun våknet om morningen.

? Jeg stod gjerne opp flere timer før jeg måtte, bare for å forberede meg selv og gå gjennom situasjonen på forhånd. 

Hun var også den som var tidligst på plass i klasserommet. 

? Jeg måtte alltid ha en fluktrute klar og sitte nærmest utgangsdøren. Slik er det fortsatt. Plutselig kan jeg kjenne et akutt behov for å komme meg vekk fra situasjonen, sier hun. 

En pause

«Målet mitt for 2016 er å klare å minske angsten til et levelig minimum. Den har fått godgjøre seg over så lenge nå, og jeg har vært svært flink med å unngå situasjoner som jeg vet trigger den. Her hjemme har jeg ikke sjanse. Jeg må ta buss, jeg må møte fremmede mennesker, må finne meg jobb. Det å søke, være til intervju og vente på første arbeidsdag er det jævligste. Jeg gruer meg så fælt. Hele kroppen går i spenn, jeg får problemer med å puste, kaldsvetter, leppene prikker, hodet blir tåkete og tårene presser på.» skrev Ann Kristin på bloggen sin, i januar.

Da hadde hun dratt hjem til Sola for å ta en pause fra de harde studiene. 

? Jeg følte det var et tilbakeslag til den første høsten da angsten kom, sier hun. 

Men det har gått bedre i løpet av halvåret hun har vært hjemme. Hun fikk arbeid i hjemmetjenesten og på sykehjemmet på Sola. 

? Det hjelper å komme i rutine og ha noe å gjøre, sier 24-åringen. 

I august drar hun tilbake til Budapest, hvor hun skal bo sammen med kjæresten og de tre kattene. Går alt som hun vil er hun ferdig utdannet veterinær høsten 2019, og hun har bestemt seg for at angsten ikke skal holde henne tilbake i mellomtiden. 

? Den har på mange måter vært som et fengsel. Jeg har sagt «nei» til mange sjanser på grunn av den. 

Om hun noen gang blir helt kvitt den er hun usikker på.

? Jeg håper og tror at alt vil bli bedre når jeg en dag jobber som veterinær og er der jeg vil i livet. I mellomtiden får jeg bare lære meg å leve med den. Jeg har blitt ganske god på det, sier Ann Kristin. 

Til andre som sliter med det samme som henne, men som holder problemene for seg selv, har hun en klar oppfordring. 

? Snakk om det med noen. Dette er noe som kan ramme den beste og det finnes hjelp, sier hun. 

On the frontpage

En liten fugl (farmor sin tekstmelding) fortalte meg at jeg er på førstesiden av Solabladet, så nå venter jeg spent på dagens eksemplar i posten! Sola skinner og mye skal gjøres idag. Først er en frisørtime kl 13 (og ja, angsten koser seg så smått for det også), og dermed går det slag i slag med; venninne, Sondre kommer, huset skal vaskes, og morgendagen skal komme...

Igår var jeg og broremann ute hos farmor og farfar, og så en tur til morfar. Senere på kvelden lurte jeg på om jeg skulle trene, men det ble kjapt lagt bort og håndballkampen Norge-Angola vant over en svett økt... Får begynne neste uke heller. Back to business.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES



 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
Ann-Kristin - studerer veterinærmedisin i Budapest

Ann-Kristin - studerer veterinærmedisin i Budapest

25, Sola

Tredjeårs veterinærstudent ved universitetet i Budapest (tidligere Szent Istvan). Bor med mine tre adopterte puser, og er lykkelig sammen med Sondre som bor i Norge. Jeg blogger om studenthverdagen og panikkangsten jeg har hatt gjennom 6 år. Følg meg på snap og instagram; akrevheim :) Innlegg om premed-kurset, veterinærstudiet, opptaksprøven, livet i Budapest og andre FAQ i "veterinærstudiet"-kategorien. Har du andre spørsmål kan det sendes til budapestak@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits