hits

Hva gjorde meg inaktiv - og så inaktiv igjen?

Jeg gikk inaktiv med flere fag: kjemi, biokjemi, anatomi 3 muntling (hadde stått den praktiske), topografisk anatomi, physiologi, veterinary genetics, botanikk, virologi. Jeg begynte å henge etter i andre semester, samt hadde et trøblete tredje semester med mye sykdom/angst. Jeg hadde heldigvis bare selve eksamene igjen, og ingen midterms eller laber som måtte gjentas.

Det er ikke bare skoleprestasjon mange går inaktive på, ofte er det uforusette ting som psyken, familieproblemer eller andre personlige ting som spiller inn. For meg var det angsten, som jeg har slitt utrolig mye med de siste fire årene og enda har mye av. Jeg er ekstremt nervøs for tredje klasse av mange årsaker, mange av dem er uten logikk og har mye med angsten å gjøre. Det satte en god stopper for lesingen flere ganger.. 

Det å stryke store eksamener underveis i inaktivt var aldri en booster heller. Når man ikke har skoletimer å gå i og ikke skal gjøre annet enn å lese hele dagen, for så å stryke til tross for hardt arbeid, er ikke lett. Iallfall ikke med de "tre store":anatomi 3 oral, biokjemi og physio.

Jeg tok aller først kjemi, og sto den på mitt første forsøk som inaktiv i oktober (tredje forsøk totalt). Prøvde meg på anatomi muntlig senere på høsten, men strøk. Besto biokjemi skriftlig før jul. Forsøkte meg på biokjemi muntlig etter jul og strøk, samt prøvde physio men strøk.

Våren kom, og det ble hardcore med anatomien, hvor jeg strøk igjen, men sto på mitt siste forsøk(!) i april. Da hadde jeg brukt to måneder på den, for jeg anså den som størst og verst og ville få den unnagjort. Da satt jeg igjen med topo, physio, biokjemi muntlig, vetgen, viro, botanikk.

Kjørte på med vetgen og botanikk og sto, og satte meg opp på topo (det er en praktisk og en skriftlig del), biokjemi og physio (i den rekkefølgen). Hadde planer om å ta viro i august. Sto topo praktisk, men strøk den skriftlige. På siste forsøk på den skriftlige et par uker etterpå, var jeg svært nervøs, og hadde det ikke særlig bra psykisk - mye press og stress over lengre tid.

Tok den skriftlige, og begynte å lese til viro (en dato hadde åpnet seg innimellom alt så jeg hoppet på den), og 18 mai kom resultatet fra topoen. Da hadde jeg strøket igjen, og var dermed inaktiv igjen. På dette punktet sa det stopp og jeg slet med å komme igang, og hele årets nedturer slo hardt til. Jeg klarte ikke å komme igang med verken physio eller biokjemi og telte bare dager til jeg kunne dra hjem for sommeren.

Når jeg ser tilbake på ifjor så vet jeg at jeg jobbet så hardt jeg kunne, men angsten tok over flere av dagene, og min underliggende frykt for tredje klasse spilte godt inn på leselysten og viljen til tider. Jeg fryktet at jeg måtte tilbake på antidepressive da jeg dro hjem for sommeren, så lavt nede var jeg! Men, en sommerferie har gjort godt og har fått meg til å innse flere av grunnene jeg er redd, og jeg må bare bearbeide dem. 

Dette andre året med inaktivt er kjipt på grunn av at de fleste i klassen kom seg inn og er nå i tredje, men jeg har Sondre som også er inaktiv (=vi starter i tredje sammen neste høst), og når jeg har bestått mine siste eksamener (viro,topo,physio og biokjemi) så flytter jeg hjem og skal jobbe frem til neste høst og få hjelp for angsten en gang for alle. 

Jeg velger å skrive om dette fordi mange ser på det å gå inaktivt som noe skamfullt. Når man starter så "skal man aldri i livet gå inaktivt, hell no" - men sånn er ikke realiteten for mange. Mesteparten går inaktivt, og det kan være for så lite som en dårlig dag for en lærer på en muntlig eksamen som bestemmer seg for å stryke deg selv om det er din siste sjans. Eller, noe personlig eller psykisk som sagt. Jeg er åpen om mine problemer, og vil vise at man kan følge drømmen og bli veterinær til tross for hindere på veien.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar