hits

Når bølgen kommer

Denne uka har ikke vært lett. Uke 3 av skolen har vært preget av endel angst, jeg tenkte nok at jeg ikke kunne sveve på den deilige rosa skyen særlig lenge før det kom et dupp. Jeg føler jeg har tatt det med fatning, gått ut av skoletimene for å samle meg i to minutter. Men fredag var verst, med labprøve i både pharma og lab diagnostics. Jeg ble dårlig ute av det blå, og kavra meg gjennom den siste laben med pauser med frisk luft.

Det føles helt jævlig når det står i som verst! Man får lyst til å bare springe, hjem til den trygge senga. Alt knyter seg, svetten kommer og jeg er frista til å bokstavelig talt gi meg selv et slap in the face. Et klaps på kinnet på en diskrè måte holder. Kroppen ville ikke høre på metodene denne gang, og jeg var dausliten resten av fredagskvelden, med vondt i magen. Lørdagen gikk i det samme - når jeg blir dårlig så suger det all energi. Kroppen prøver å fikse på noe og jeg vet enda ikke hva, det har gått noen tusen kroner i undersøkelser gjennom årene men alt er normalt. Hadde det bare vært en fysisk diagnose å sette, hadde det vært lettere å godta... Det er ikke lett å godta at hodet mitt, meg selv, kan forårsake fysiske symptomer.

Uansett. Sent på lørdagskvelden fikk jeg, etter mye overtalelse, kavra på meg noe sminke og klær (i kombinasjon med smertestillende), og kommet meg ut på pubquiz. Til tross for to små "bølger" (et par minutt med plutselig knute i magen, angst og hele pakka - det kommer ut av det blå og forsvinner med en god distrahering), så var det kjekt, og jeg våknet kvikk idag. Kjenner ikke noe til magen nå, så satser på at det er tilbake til normalen igjen. Eller at hodet har gitt litt slækk, hva vet vel jeg...

Uka som kommer blir veldig busy; krevsomme labber, to kvelder med teorikurs, men helga blir høydepunktet; årets fagseminar skal skje! Og jeg skal på det for første gang, say whaaat. Fagseminaret er en samling av veterinærstudenter fra flere land (norske), og det kommer flere forelesere som prater om det å studere i utlandet, tiden etter studiene, spesielle sykdommer eller aspekter av veterinær-hverdagslivet og mere til. På lørdagskvelden er det middag og festligheter (som alle sier er det beste med hele greia). Jeg gleder meg! Krysser alle bein i kroppen for at hodet spiller på mitt lag denne uka, og at jeg overlever dette også, som så mange ganger før.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar