hits

Når frykten tar overhånd

Alle har opplevd setbacks i livet. På en eller flere måter.

Setback med angst er jævlig. Etter lengre tids ulming, sa det nå stopp. Ikke den beste tiden at det skjer på, og det krever ekstreme mengder med mental styrke, noe jeg ikke har mye igjen av per idag. Jeg la meg rett rundt 9 på søndagskvelden, og sov som en stein gjennom hele natta, noe som er sjeldent. Sondre sa jeg sov svært urolig og, noe som er ulikt meg. 

Jeg hadde to skoletimer idag jeg måtte gå i (da de sjekker fravær). Den første var bare 45 minutter lang, og med en times pause til neste. Jeg hadde så lyst til å forlate klasserommet. Hjertet banket, alt var bare surr. Jeg satt bakerst ved utgangen, det er et klasserom jeg foretrekker av alle klasserom vi har, og alikevel ville jeg bare løpe. Jeg ville begynne å sippe pga. angsten, der og da. For den er så utrolig frustrerende. Og god knows I try..!
Den andre timen var ørlite bedre. Bare litt. Jeg leste magasiner på iPaden og hadde "høytlesning" inni hodet mitt, ord for ord i hver artikkel. Jeg husker ikke hva jeg leste om engang, jeg var helt fokusert på ordene hver for seg. Så var den timen omsider over også. 

Imorgen blir svært utfordrende kjenner jeg. Time med fraværssjekk er first up, så to practicals på rappen. Den siste practicalen er bacto, som jeg ble dårlig i sist for to uker siden. Den frykten for at det skal skje igjen er ubeskrivelig. Den er så hyped up, så irrasjonell, så ekstremt teit. Men den frykten er reell, for meg. Jeg kjenner pusten blir overfladisk bare jeg skriver om det akkurat nå. 

Sondre spør om jeg vil være med og kjøpe en donut. Yes please. Frisk luft.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar